jeg skulle egentlig spist kvelds
det er så mye jeg egentlig skulle ha gjort
som å trene eller ikke spise så mange brødskiver med nugatti.
istedet drar jeg på kino og gråter meg tørr,
kommer hjem
ligger på sengen i en liten evighet
og stirrer i taket der store runde prikker
som skal forestille stjerner sirkulerer.
stjernene mine kommer fra en liten rund lampe fra ikea.
jeg liker å ha stjerner i taket. det minner meg på at jeg ikke trenger å dra ut dit
til det ingen vet hva er
for å røre ved stjernene.
at det å røre ved taket
kan være som å røre ved verdensrommet
om du bare tillater deg selv å ikke alltid
være så stor
men samtidig så stor at du tør å være liten
for vi er bare små en liten stund,
og det rare er
at jo høyere vi vokser oss
jo lengre unna finner vi stjernene
bare fordi vi ikke lenger nøyer oss med
å ta i taket
røre ved de rundt oss
bli elsket av de vi selv elsker
nei, kveld etter kveld står vi der og lengter etter det vi ikke engang vet hva er
men aldri vil vi klare å strekke oss langt nok
før vi blir enige med oss selv
om at stjernene i taket
er de eneste verdt å strekke seg mot
Det er godt å alltid ha noe å strekke seg etter, selv når man ikke heeelt vet hva man aller helst vil!
SvarSlettsantsantsant, men mange av oss ender da opp sentrifugerende rundt oss selv i et evig jag etter dette store Noe og blir aldri fornøyd for ingenting er bra nok, og det syns ikke jeg leder til annet enn strev og stress og usikkerhet etc.
Slett