Den som hvisker lyver

27.august har jeg premiere på denne forestillingen på lille scene på sandvika teater. Det virker jævlig lite. Men jeg er så ekstremt spent. Det er en rekke år siden jeg var med på dette sist, men jeg har så innmari lyst til å jobbe med dette.

Jeg tør liksom aldri si det høyt heller. At jeg vil det. Når noen spør hva jeg vil slår det meg hvor ekstremt vanskelig det er å si det. Ikke fordi det er flaut, man får bare alltid den samme reaksjonen.
"Da har du en backup da?"

Skuespiller er liksom ikke en bevisst ambisjon. Det er en barndomsdrøm, på linje med prinsesse eller pirat. En slags uvitende drøm som forsvinner med en gang man blir klar over mulighetene og alternativene.
Jeg har ingen backup. Det er enten det, eller så aner jeg virkelig ikke hva jeg kunne tenke meg å drive med resten av livet.
Jeg ville satt stor pris på om dere kunne klikket på linken under. Der står det noe informasjon om forestillingen, samt billetter for salg.

http://baerumkulturhus.no/den-som-hvisker-lyver

I forestillingen blir publikum vitne til mobbing uten evne til å gjøre noe med det. Vi ønsker å se hva som skjer hos publikum, hvilke tanker det setter i gang, og de seks skuespillerne på 14-17 år bruker sterke virkemidler for å vekke avsky hos publikum.
I løpet av denne uken får vi manuset som er skrevet av Marius Næss, profesjonell skuespiller ved Det norske teatret, utdannet ved Teaterhøgskolen, og personlig klarer jeg ikke sitte stille. Forestillingen vil vare i ca 1 time, og billettene koster vel 115 om jeg ikke husker feil.

Vi ønsker å nå ut til så mange som mulig, endre den tafatte holdningen hos Bærums ungdom og voksne. Man tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv, eller sitt eget barn, og det ønsker vi å endre på ved å detaljert vise publikum et forløp, en side av et liv.

Vi håper ungdom og voksne vil se seg selv i noen av hendelsene, se selv hva som er feil, resonnere frem til løsninger og bli oppriktig sinte på skuespillerne som ikke klarer å se hva de gjør.

Ta med deg familien (alle over 10 år) på forestilling 27.-30. august i Sandvika, knappe 13 minutter unna Oslo med tog. http://baerumkulturhus.no/den-som-hvisker-lyver


(SKAMLØS REKLAME)

01.50

Jeg la meg litt etter 22, bare. Jeg la meg, skulle sove, skal på jobb i morgen klokken 9.
Men himmelen brast i gråt, og lyn sendte flimmer av hvitt lys gjennom rommet mitt. Jeg ville sette sykkelen min inn i garasjen, beskytte den, men jeg orket ikke.

Jeg la meg igjen, med tassen ved siden av meg i sengen. Fikk ikke sove. Lå lenge, til klokken ble 00.50. Da så jeg opp, på hyllen med bøker jeg har lest, ikke har lest ferdig eller aldri begynt på. Jeg så Evig Søndag. Av Linnéa Myhre. Den boken begynte jeg på for godt over to år siden om jeg ikke husker feil. Jeg hadde ikke så mye igjen. Husker at jeg ikke likte den da jeg begynte å lese den. Den ga meg ideer. Den gjorde meg lei meg. Jeg leste den ferdig på 40 minutter vil jeg tro. I sommer skal jeg lese, har jeg bestemt meg for. Jeg skal jobbe, som begrenser mulighetene. Jeg skal bo alene en stund også. Da skal jeg lese.

Etter å ha lest ferdig den korte boken gikk jeg opp på kjøkkenet. Jeg lukket døren til soveromsgangen, fant koppen min og fylte den med mandelmelk fra kjøleskapet. Jeg drikker ikke mandelmelk fordi jeg er veganer eller noe. Jeg bare tåler ikke laktose, og mandelmelk er bedre enn soya- og havremelken. Jeg satte koppen i mikrobølgeovnen, sank sammen på gulvet med ryggen lent mot kjøkkenbenken og smilte til tassen som kom bortover mot meg. Den bittelille kroppen strakk på seg, og jeg stanset mikrobølgeovnen, tok hunden under armen og koppen i den andre hånden.

Jeg har ikke skrevet noe på lenge. Eller, jeg skriver hver dag. Bare ikke her.
Jeg følte at jeg kunne prøve det nå, kanskje. Jeg skal på jobb om 7 timer. Skal egentlig stå opp om 5. Dusje. Hadde egentlig planer om å trene. Men det får jeg ta etter jobb. Jeg jobber 6 timer i morgen. Minn meg på å pakke mye lunsj.