Dermed kan jeg fortsette å ikke ha planer i helgen.
Litt som på ungdomsskolen.
Da var det liksom du og meg, vi satt bakerst i klasserommet, ingen flyttet oss fra hverandre.
De lot oss sitte bak der og dele musikk og le og tegne og gjøre alt annet enn oppgavene.
Nå ser vi hverandre 1 gang i måneden ca og ingenting har forandret seg.
Jeg trenger ikke vite at om 2 år må jeg ta initiativ til å få noe ut av dagene. Jeg har ikke noe fast sted å gå lenger, må gjøre ting jeg aldri har gjort før, mest antagelig alene. Vil ikke være alene, vil ikke bo alene, kan ikke bo alene.
Tør ikke bo alene.
Trenger at tiden står stille, jeg vil ikke slutte i førsteklasse, jeg vil ikke ha 2 år igjen på skolen.
I helgen skal jeg for det meste slappe av med mamma. Vi er nemlig alene i helgen, og jeg liker å være med mamma.
Pusle litt hjemme, kanskje grille med folk jeg ikke liker, det vanlige.
Gud som jeg vil være 7 år igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:) :) :) :) :)