Om å feire

Pinkparty, må dra fram kjolen fra to år tilbake som er litt for liten.
flere av de andre gjestene liker meg ikke, og jeg pakker vinflasken stille inn i en hettegenser og legger den neders i den nesten tomme bagen.
Vi (foreldrene til kaja) lager alt for mye mat, og glemmer det som ikke er så viktig, som bestikk for eksempel.
Jeg blåser rosa ballonger til ørene mine verker, og bretter rosa servietter etter beste evne.



Musikken overdøver alt annet, og ute på balkongen sitter halvparten av gjestene med ciderbokser og sugerør og røykpakkene flyter og askebegeret er snart ikke noe beger mer, men mer en haug med aske.

Inne pulserer knyttede never i takt med musikken, og høye heler ligger spredd i hvert hjørne. På do sitter resten av festerne og prater, fordi badegulvet er så chill og varmt og digg og chill å sitte på. Dessuten er det kort vei til doskålen om den flasken med tik tak skulle melde om comeback.

Etter et par timer måtte festfolket dra, og det var bare meg og kaja og en som skulle ta nattbuss igjen. Vi løp ut i gaten og spurtet over den da tomme bilveien og opp på bussholdeplassen der bussen skulle gå fra. ingenting er bedre enn å løpe på alkohol.

Kaja og jeg returnerte til huset hennes, slo av alle lysene unntatt spotlightene og la oss ned på stuegulvet, blandt ballonger og vinflasker og ciderbokser. Slik lå vi og stirret i taket mens vi hørte på kjærlighetssanger og yttret noen amputerte setninger i ny og ne, før vi begge døste av.



En stund siden (aner ikke hvor lenge vi lå der) krabbet vi oss opp fra gulvet og inn på rommet der vi sovnet i det de slitne kroppene traff madrassen.