jeg vil

Jeg hadde egentlig lovet treneren min å komme på trening i dag. Jeg har hatt pause fra sporten i snart 3-4 måneder er jeg ganske sikker på, og gleden jeg får fra det forsvinner gradvis men hurtig.
Jeg bryr meg ikke mer om clearslag og kryssdropper og det mentale.
Istedenfor har jeg levert inn en av de 8 prosjektene til neste uke, tegnet litt, brent stearinlys og stokket om på papirene som flyter rundt både i og utenfor meg selv og alt jeg er.

Jeg er sliten, ganske lei og utrolig mett på tilværelsen som akkurat nå fyller dagene jeg helst skulle brukt på å fostre egenskapene i meg jeg ønsker meg. Jeg vil slutte på videregående, begynne på kunstskole, fylle kveldstimene med gitar og plater og dikt og bøker, ikke refleksjonsnotat på refleksjonsnotat med punkt på punkt, hvert nye likt det forrige, om gruppearbeid og arbeidsoppgaver.

Jeg vil brenne mer stearinlys, ligge mer på magen på gulvet, sitte mindre i en stol, høre mer på musikk jeg liker, høre mindre på musikk jeg ikke liker.
Jeg vil så gjerne slippe den konstante følelsen av en stor svart hund som holder meg tilbake fra å gjøre det hver celle i meg egentlig vil. Jeg vil stå på scenen med skuespillere fra hardanger dere aldri har hørt om. Ja, jeg går på teater alene på fredag kveld istedenfor å miste følelsen i tennene etter 4 øl og bruke pengene mine på ting jeg ikke vil bruke penger på. Jeg vil fordype meg i menneskelig kontakt med mennesker jeg trives rundt, forelske meg, kysse, stirre. Kanskje le.

Jeg stenger meg selv inne mellom permen i lærebøkene jeg trekker etter meg annenhver dag fra skolen, jeg gjemmer mine egne interesser så det som liksom skal bestemme hva jeg får gjøre senere skal få tre fram og ta all min tid.

Jeg vil ikke bare puste i takt med avsnittene i historieboken, jeg vil puste i takt med penselstrøk og gitarslag og flammenes dans fra veken. Jeg vil puste i takt med hjerteslag.