Pensjonist i københavn

Dagen etter jeg kom hjem fra Spania satte jeg meg på flyet med farmor fra Bergen som jeg kaller Famma og som begynner å bli dement men som vi ikke får til å teste seg for hun mener selv at hun ikke er glemsk i det hele tatt, og bestefar Ole, en sjømann fra Trondheim med en trønders meninger og en sjømanns tatoveringer.
Bestefar Ole er egentlig ikke min bestefar men han var gift med farmor fra lenge før jeg var født så han er nå det nærmeste jeg kommer.
Jeg stilte trøtt og egentlig ganske forbanna på togstasjonen klokken 7 med en bag over skulderen, og ekstrem ambivalens til det som nå skulle skje.



København er en by jeg har villet se og smake og oppleve siden Julie  så levende beskrev den på sin blogg. Samtidig skulle jeg tilbringe all tid (trodde jeg) med Famma og Ole, en duo du skal ha litt energi for å holde tritt med.
Det viste seg etter en times flytur og en times etterlengtet søvn at vi skulle bo hos Mossen og Torben i Gentofte, verdens koseligste mennesker med verdens koseligste lille store hus med roser og rhododendroner og et års forbruk av vin stuet bort i en vinkjeller ett eller annet sted i det lille store huset.
Mossen er Fammas bestevenninne fra realskolen, eller ungdomsskolen kan du si, og Torben er da hennes mann.
Ikke bare var det oss som skulle bo der heller, men et annet pensjonistvennepar fullendte kretsen, han med cigarer som luktet satans aske, og hun med sigaretter som luktet blomster i forhold.

Den kvelden kom Mossen og Torbens to sønner på mine foreldres alder, Bo og Stig med representative partnere og en baby på 9 dager og en gutt på 3 og et halvt og de satt i hagen alle mann og drakk vin og spiste grillmat og alle snakket dansk eller bergensk og jeg snakket bergensk, men sa ja og takk på dansk for det var ikke så vanskelig. Og jeg spilte fotball barbeint med en gutt på 3 og et halvt og en mann på nesten førti i jesussandaler og med langt hår og roskildebånd rundt håndleddet og han fortalte meg historier derfra og jeg lyttet og vi snakket om beatles og de sjenket meg rosévin og blunket og jeg prøvde å skjule at jeg hadde drukket det før men bestefar bare lo og sa "Nå, dette er no anna enn vinen til 99kroner du drikker på fest hva?" og jeg smilte skjevt og nikket  og stakk nesen i vinklasset. Danmarksnatten kom med vinden og pakket oss inn i en sval favn og Torben trakk stadig nye vinflasker ut av ermet og klokken tikket mot halv elleve da Bo og Stig og følget forsvant og Mossen hentet moreller til meg og verden stilnet og vi satt med ulltepper og jeg så glimt av pensjonistlivet og likte det jeg så.

Neste morgen pakket det tredje venneparet vinflasker fra Chateau de Haux ned i gummistøvlene hennes og satte seg i bilen og skulle ta ferge og kjøre bil til Bergen og vi pakket danske kroner og vannflasker og tok bussen i snaue 20 min til Nørrebro stasjon (?) og Famma ville vise meg strøget og der ble vi, og jeg viste Famma en ny verden av butikker med Urban Outfitters, og hun klappet i hendene over alle de snåle tingene der inne og kjøpte en listebok til meg der jeg skal fylle ut lister som feks filmer å se, ting å gjøre som pensjonist etc. Jeg kjøpte en sånn bukse jeg er usikker på om jeg kommer til å tørre å gå med på skolen, og vi tok kanalrundfarten og putret forbi Christiania og Famma prikket i meg og sa "der bor det hippier og kunstnere og uteliggere", som om det liksom var en kategori. Så putret vi videre og vi fikk høre masse spennende om byen som lignet på Amsterdam (syns hele danmark minnet om Nederland) og vi passet oss for lave broer og holdt armer og bein inne i vognen under hele turen.

Så spiste vi mat på en stille liten restaurant i en av Strøgets sidegater som het LilleApoteket og jeg spiste Apotekersandwich og undret fælt da kelneren spurte om det skulle være 3 eller 2 glass til vinflasken og bestefar sa 2 og kelneren ikke ba meg si hvor gammel jeg var engang og Famma la en finger mot leppene og jeg nikket lurt. Utenfor trillet sykkel etter sykkel forbi og på alle stod det Chaplin Cycles eller noe lignende og i et vindu i en bygård hang en ung jente ut vasken og solen stod midt på himmelen og alt var fint og flott.

Den kvelden satt vi ikke like lenge ute, men vi fortalte og diskuterte og jeg fortalte om ungdommer på min gamle ungdomsskole som hadde endret profilbilde på facebook til en israelsk flagg med kryss over og underteksten "Fuck Israel og alle som støtter dem!" og de huffet seg og sukket og så fortalte de meg om 70-tallet og 60-tallet og jeg fulgte ivrig med og nok en gang svøpte den danske vinden den danske lille byen inn i et slør av sommer og rosebusker og jeg døste av der jeg satt i hagestolen og vinflaskene forsvant og jeg gløttet på øynene igjen og så snakket vi med lune stemmer om Amalie Skram og Hamsun. På et punkt gikk solen ned på ordentlig og vi la oss og dagen forsvant med smaken av moreller, jordbær og rødvin.

Så dro jeg hjem, alene, med fly, på Kastrup. Alene i folkemassene som stelte seg i kø på starbucks og fløt avsted og jeg fant en rolig gate et sted og satte meg der med en bok og ventet til jeg kunne gå til gaten MIN og sette meg der. Jeg må ha mistet mistet boardingpasset mitt, for et tyskt ektepar kom bort til meg og spurte hva jeg het og før jeg fikk svart svarte de selv og stakk et boardingpass som det stod Magelssen/Victoria og jeg bukket og neide og prøvde i takknemlighetens overveldelse å virkelig uttrykke min takknemlighet men det ble med et gebrokkent Danke Sjøn også løp jeg, jeg løp hjem til Norge og sprang over havet og landet på andre siden og der stod mamma med en rød L på hvit plate også kjørte jeg meg selv hjem i sengen min, for fy fasan så voksen jeg er nå.