Nå

Akkurat nå lever jeg både litt i og litt utenpå kroppen min, mest i.
Smertefullt og grufullt deilig tilstede i mitt eget liv og mine egne handlinger.
Jeg kjenner det friske saltvannet med mysterier fra en annen verden gjennom hver eneste nervecelle,
jeg kjenner den lune vinden som bærer løfter om en enda bedre morgendag i hvert eneste hårstrå
og jeg kjenner drømmene mine løfte meg som om jeg hang i vaiere, svevende over scenen der livet utspiller seg.

På scenen er det eneste stedet vi er helt ærlige. Vi har våre roller til enhver tid ellers også, men på scenen er det eneste stedet vi er ærlige om å lyve.

Disse ukene er jeg ærlig om å lyve, disse to ukene mellom hvite trehus omgitt av rosebusker og bittesmå gressplener med solstoler og tujahekker 2 meter høye som gir innbyggerne i den lille hyttebyen det nødvendigste av privatliv.
Disse ukene er jeg med mennesker jeg ser 2 uker i året og vi er en uslåelig gruppe jenter som griper livet ved strupen uten å se seg tilbake.

Nå skal vi kveldsbade og la alle bekymringer drukne i det uante.
Snakkes.