Dobbel linjeavstand

Med skitne, slitne føtter

springer jeg over

asfalten som så og si hånler

av mine ungdommelige,

lydløse skritt

barfott gjennom livets tyngste

og letteste avsnitt

katastrofer er markjordbær,

gleder er blåbær

annenhver så langt det går

fyller de strået jeg plukket i vår

et kjede av bær jeg tredde til deg

og jeg håper sånn egentlig du vil dele det

med meg


Jeg så noen gjøre kunst også ville jeg også gjøre kunst men så kom jeg på at jeg ikke kan kunst.