onsdag 5. november 2014

Tilstedeværelse

Plutselig letter du blikket fra den glødende skjermen og sanser såvidt at det er blitt mørkt ute.
Og inne, det er mørkt inne også. For du har ikke skrudd på lyset enda.
Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan det ser ut rundt meg. Fordi noen ganger blir det vanskelig selv for meg å forstå hvem jeg er. Stedet der jeg tilbringer dagene mine leder meg ofte tilbake på rett spor.

Når jeg ser rundt meg ser jeg meg. Jeg møter på mange måter meg selv på en måte. Og på en måte ikke. Pilleesker, bilderammer med akvareller, malingstuber, potter, kopper.
Mest av alt kopper. På kjøkkenet mitt står det 8 kopper. I noen ligger det fortsatt te-poser. Andre bunner i mørke ringer med størknet kakao og kaffe, som et spor fra det som var. På pulten står det noen flere kopper, gjerne oppå papirbunker, notatbøker og lærebøker. I en gammel kopp står det tusjer, i en annen penner, i en tredje pensler. Under TV-en står det en platespiller, og under platespilleren står LP-plater og støver ned. Det høres litt sånn unormalt ut men de står på sånn tv-bord med flere hyller. Logikk.
I vinduskarmen står det planter, noen i for små potter og noen i for store. På gulvet ved siden av pulten min står lerreter og innrammede malerier vendt mot veggen, og ved siden av står et verdenskart.
Hadde det vært mulig å henge det opp med teip hadde det hengt for lenge siden.

I sengen min ligger det to puter, en tredje på gulvet. Mellom putene et sted vet jeg at kosekaninen min ligger. Kanne har vært med meg alltid. Om mamma en gang dør skal Kanne holde tale i begravelsen sammen med meg. Mamma kan ikke dø. Jeg er faktisk, dette er ikke tull, jeg er avhengig av moren min. Bare tanken på at mamma skal dø og kan dø når som helst gir meg en trang til å holde rundt henne til jeg dør selv. Om 29 minutter skal mamma være hjemme. 29 minutter til alt er bra igjen.

I en diger krukke ligger det et 20kroninger. På krukken står det "Jævla framtid" skrevet med sprittusj.
I sofaen min ligger det tre tepper, og bak sofaen står det en ustemt, brukt gitar. Den er litt slitt, for jeg kjøpte den brukt. Det er en Seagull med forsterkerinput. På andre siden av sofaen står det en gammel kongeblå hagestol av typen klappstol i tre. På den står det et sjakkbrett fra Sri-Lanka og en vinflaske fra Italia med et stearinlys fra Nille stappet ned i tuten. Jeg har flere slike vinflasker. Ved siden av vinflasken og sjakkbrettet står det to kameraobjektiver, og ved siden av stolen på gulvet står det en badmintonbag med racketer, sko og drikkeflaske i. Helt bakerst i rommet står et kamerastativ, og ved siden av det står det tre stabler på rundt en halv meter med bøker jeg har lest, skal lese, eller håper jeg kanskje en dag får tid til å lese.

Men jeg kommer aldri til å lese halvparten.

3 kommentarer:

  1. Akkurat den tanken om at ens foreldre en gang skal dø er helt grusom. Sist uke kom jeg og en venninne tilfeldigvis inn på det temaet, og vi måtte begge stoppe og bytte samtaleemnet med en gang fordi det var så himla overveldende. Og forferdelig.

    Jeg er dårlig på å kommentere her inne, men jeg leser alt du skriver og du skriver så himla bra. Jeg kjenner meg selv igjen. Du har et veldig godt språk, og jeg blir alltid glad når du legger ut noe nytt. God helg :)

    SvarSlett
  2. Vi har overraskende mange like ting rundt oss.

    SvarSlett

:) :) :) :) :)