Evig tankespinn

Jeg har fått høreapparat nå, eller det er en støygenerator. Men det ser ut som et høreapparat og da er det det.
Man ser det ikke da, for det er bare 2 små ting bak ørene mine med slanger som går inn i øret.
Nesten usynlig. Litt digg for det synlige ved sykdommen min er liksom usynlig.

Ellers så sover jeg masse. Fordi verden er som en boble av støy, og det er veldig vanskelig å ikke høre etter. Men når man sover hører man ikke etter. Det er fantastisk det. Jeg vil gjerne sove for alltid, men diverse holder meg fra å gjøre det. Som for eksempel det faktum at blæren min er på størrelse med en eos-lepomade. Ikke så stor en gang. Lover deg.

Jeg har lyst til å gjøre veldig mye som jeg vet blir for mye når jeg samtidig går på videregående. Studerer på heltid osv, hehe. Jeg vil bare bli ferdig, samtidig som jeg ikke vil bli ferdig. 4 år på vgs med like mye arbeid spredd utover mer tid, det hadde vært supert. Jeg vil for eksempel skrive en bok. Jeg vet bare at jeg vil gi ut en bok. Se om det går an, om jeg klarer det. Men jeg aner ikke hva jeg kan skrive om. Hva kan jeg skrive om som gjør at jeg får fremmet den typen tekst jeg er god på?
Faen. Dessuten vil jeg dra på kunstskole. Lære meg å faktisk gjøre noe av dette riktig. Ikke unnskylde tekniske kjempekatastrofer med "eksprimenter." Jeg vet ikke en gang hvordan det er å male med oljemaling.

Jeg klarer ikke levere på noen plattformer for tiden. Jeg venter bare på at strømmen skal komme tilbake til meg. Flyten som løfter meg opp og motiverer meg såppas at jeg klarer å lever arbeid før tiden. FØR tiden, dere. Jeg klarer ikke skrive, jeg har produsert ett bilde på flere uker. Jeg klarer ikke balansere alt jeg bærer på lenger, jeg må sette det fra meg, skifte grep, pause.
Jeg hater når jeg ikke presterer, når jeg ikke selv føler at jeg presterer selvfølgelig.

Jeg klarer ingenting, ihvertfall ikke formulere meg
Men fy faen jeg vil skrive en bok