I havet, i horisonten, der alt møtes,
der alt smelter sammen
i nattehimmel og nattens druknede sorger
Der ligger jeg
Avkledd, flettet inn i universets refleksjoner
duvende gjennom stjernemaleriet
Skjelvende av overvelmende smerte
fra kreasjonens eksplosjoner og destruksjonens hammerslag
med hendene for ørene og en hel livshistorie på brystet
trekker dragsuget meg nedover
og jeg lukker øynene
skriker, bare luft
løfter jeg hendene fra ørene
skyller bølgene over meg på ny
uten stans, uten nåde
velter over meg med grusom tyngde,
trykker meg ned i dypet, trekker meg opp igjen
slynger meg ned i evig mørke
den lengste av de korteste evighetene
mellom dagene før du møter din neste
og dagene mens du venter på at livet i krukken i vinduskarmen
skal spire
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:) :) :) :) :)