Bakerst i en buss

Bakerst i en buss, på vei ut av oslo sentrum sitter en tenåring som så gjerne vil være et barn.
Hun har beina lent mot seteryggen foran seg og rister lett med det ene beinet, slik moren alltid irriterte seg over. "Hele stua rister" sa hun alltid. Ristingen var en slags nervøs vane hun hadde lagt seg til. Distraksjon fra en verden hun mislikte sterkt og en generasjon hun mislikte sterkere. I fanget ligger en svart lærbok med karikaturlignende tegninger av mennesker med høyhalsede gensere og pannelugg og store ører. Fra hvite ørepropper som alle har messer Nina Simone om et nytt liv og en ny dag og syndebukker og utenfor feier busker og sykler og bygårder i varme farger forbi. Stirrer hun dypt nok ut i havet av historier som driver forbi i all hast smelter det hele sammen til ett enkelt bilde. Stirrer hun dypt nok kan hun se seg selv og historien sin stirre tilbake foran buskene og syklene og bygårdene.