Kollaps i mars

[09.03.2015]

Jeg sovnet 18.35 etter å ha spist en hel pizza på egenhånd. Klokken 23.36 våknet jeg igjen, var tørst, varm og forvirret. Pannelappen verket og sendte dunkende smerter bakover mot nakkefestet, korsryggen klistret seg til lakenet. Jeg sendte melding til mamma som nettopp hadde lagt seg i etasjen over. Munnen tørr som papp, krampe i leggen. På puten min spredte det seg en flekk, blod. Jeg hadde sovet like lenge som jeg pleide å sove hver natt, og det var enda noen timer til jeg egentlig hadde planer om å legge meg denne kvelden.
Det var mørkt. Det var mørkt ute, det var mørkt inne. Mamma kom ned, jeg hørte skrittene hennes i trappen, forbi bokhyllene i gangen min, gjennom døren, inn i hybelen, inn til sengen min. Jeg løftet hånden, hun rakte meg en vannflaske og en ibux, tror jeg. Jeg drakk opp vannet, siterte meldinger mamma sendte til lærerne mine, jeg gjorde ikke lekser den kvelden, jeg kunne ikke fremføre dagen etter.

Jeg vrengte av meg klærne jeg hadde sovnet i, som jeg nå lå druknende i.

Mamma sukket, jeg sov. Klokken var 00.01 og jeg sov enda 7 timer den natten. Det blir 12 timer til sammen det. Mamma åpnet vinduet, vannet avokadosteinen som spiret på stabelen med utleste diktsamlinger.

Dette var rutine nå. En gang i uken, gjennomsnittlig. En gang i uken var det nok.
Og dagen etter var alt ok.