Orden?

I det siste har jeg gjort ting man kanskje vil forbinde med en som har orden på livet sitt. En som liksom vet veldig godt hvor alt skal være, hvor de selv skal være, i hvilken sammenheng de hører hjemme. Jeg vet ikke.
Likevel har jeg løpt masse. Sett ut som den friidrettsutøveren (lol, nei). I tillegg har jeg spist sunt og gått i dressbukser. Jeg liker dressbuksene mine. De er komfortable. Feels nice.
Som en slags motpol til dette ser rommet mitt kontinuerlig jævlig ut, og alle tankene mine er for langt unna meg til at jeg kan se dem tydelig. Jeg har skrevet meg tom på tentamener, drøftet sosiale medier og språkdebatt til ørene mine blør. I dag var det spansktentamen. Pustevansker, angstanfall og oppkast. Er det ikke fantastisk? Jeg har mistet all evne til å formulere meg. Skriver mer for hånd, trives med det.

Ukene smelter mer eller mindre sammen, fra tirsdag klokken ni på kvelden til mandag klokken syv på kvelden lever jeg foran meg selv, gleder meg bare til neste teaterøving, og når tirsdagens øving er ferdig teller jeg dager til mandagens.

Vi drar til Spania og Frankrike om en uke. Hele trinnet. Alle 66 drittungene. Jeg gleder meg. Må dessuten ha ny shorts, og jeg er på ingen måte i humør til å prøve shortser. Jeg gleder meg.

Har bare en tentamen igjen nå, siste matteprøven i mitt liv, trolig. Hvor sjukt er ikke det. Hadde siste spansktentamen i mitt liv i dag. Avsluttet på ingen måte med en sekser, men hva skal man gjøre når tentamenssituasjonen trigger alt av ryggsmerter, hyperacusis-angst og hodepine? Hva skal man gjøre.