På t-banen klokken 22.57

På t-banen fra Ellingsrudåsen til Kolsås klokken 22.57 lekte 15 jenter balanseleker i midtgangen på vei hjem fra barnebursdag mens mødrene deres satt og snakket om hvor vellykket det hele hadde vært. Hvor vellykkede deres 10 år gamle jenter er. Sånne ting. Sånne ekstremt forgiftende ting.

På de tjue minuttene jeg satt på den t-banen med de 15 jentene kunne jeg tegne framtider, trekke linjer, tegne meg et bilde av hvordan det hele kom til å forme seg etter de enn så lenge uskyldige føttene deres ettersom de vokste seg for tunge for den lille flekken på jorden de stod på å bære.
Jeg så under i øynene deres, en barndom så lik men ulik min.
Ikke enda klar over hvor uutholdelig livet er, så lykkelig uvitende om uretten, om rastløsheten og om den hvilesløse vandringen etter ro som ventet dem rundt neste sving veltet de ut av vognen på Kolsås med rosa og blå ballonger, forsvant inn i sitt eget liv igjen.