Mens et helt hav av halvdøde tenåringer bastant forsøker å presse de oppblåste skallene deres inn i alt for trange hjelmer, sitter jeg i et hjørne med armene om knærne og vugger frem og tilbake med takten av hjerteslag.
Mens en hel generasjon shotsglass for shotsglass drukner håpet om en framtid, om et liv etter døden, om et liv med døden. Det å dø er ikke et tema før anser deg selv så gammel at det ikke er vits i å begynne på nye prosjekter. Du skal jo dø. Og etter deg kommer ingenting.
En liten horde på to personer låste meg inne i et kammer i dag. Der kunne jeg høre hjertet mitt banke, og mens jeg satt der og hørte hjertet mitt banke med 9 kilo tunge øreklokker på begynte en dame på andre side av kammerveggen å spille av lyder. Sånne pulstoner med forskjellig frekvens. Og jeg skulle trykke på en knapp hver gang jeg hørte denne lyden. Ganske fantastisk. Teknologi altså.
onsdag 22. oktober 2014
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:) :) :) :) :)