Alene

Jeg har en sterk dragning, en tiltrekning om du vil, til å være alene. Spesielt på steder der jeg vanligvis ikke får være alene. Som i klasserommet, der jeg ellers alltid er omgitt av mennesker jeg ikke liker. Når jeg får sitte alene i klasserommet tidlig på morgenen før alle andre har kommet, da trives jeg.
Jeg aner ikke hvorfor. Eller, jeg løy. Men dere kan tenke dere hvorfor, og jeg tror det er best slik.

Det er fredelig på skolen før elevene kommer, som om jeg er den eneste i mils omkrets. Litt som om jeg har blitt igjen på en måte. Alle andre har funnet noe bedre å gjøre, mens jeg liker ting bedre som de allerede er. I 10-15 minutter får jeg sitte alene, gjøre det jeg vil, lytte til det som skjer rundt meg. Men når 10-15 minutter er gått kommer en eller annen inn døren og ødelegger alt, noen braser inn og ødelegger alle håp om at jeg er den eneste på jorden, og dagen er ødelagt.